Å være “den som har barna” – Om å være default-forelderen

Det er en rolle mange kjenner seg igjen i, men som sjelden får den oppmerksomheten den fortjener: å være den som har barna. På engelsk omtales dette som “the default parent” – den forelderen som alltid står klar, følger opp, og har hovedansvaret for barnas behov og velvære, enten det er avtalt eller bare noe som “ble sånn”. Men hva innebærer det egentlig, og hvorfor kan det være så krevende?

Hverdagen som default-forelder

Å være default-forelderen betyr ofte at du er den som alltid har radaren på:

• Krisehåndtering: Søskenkrangler må løses, fall må vurderes, og noen må være den voksne som trøster eller setter grenser.

• Logistikk: Henting og levering, koordinering av aktiviteter, og huske på småting som gymtøy og bursdagsgaver.

• Beredskap: Du kan aldri helt slappe av, for det kan alltid skje noe. Selv på en rolig dag er du mentalt i beredskap, klar til å reagere på det uforutsette.

• Omsorgsradar: Du er den som legger merke til endringer – om de har spist nok, om de virker slitne eller uvanlig stille, eller om de viser tegn på sykdom som kanskje ikke er synlig for andre.

Når rollen utvides til sosiale situasjoner

Det stopper ikke opp når det kommer gjester eller dere besøker andre. Default-forelderen blir automatisk den som:

• Passer på at barna oppfører seg.

• Holder øye med barnas behov, selv om du prøver å føre en samtale.

• Justerer seg for å sørge for at opplevelsen blir god for barna – og for alle rundt.

Dette konstante fokuset kan føre til en utmattelse som er vanskelig å forklare for de som ikke selv har vært i rollen.

Følelsesmessige kostnader

Å være default-forelder kan være mentalt og emosjonelt krevende fordi det ofte innebærer:

• Usynlighet: Det arbeidet du gjør, blir ofte tatt for gitt fordi det skjer i bakgrunnen.

• Skyld: Du føler kanskje at du ikke kan senke skuldrene uten at noe faller gjennom.

• Lite rom for deg selv: Du har sjelden tid eller plass til å sette dine egne behov først, fordi barna alltid kommer først.

Hvordan kan vi lette på denne byrden?

Hvis du kjenner deg igjen i dette, er du ikke alene – og det finnes måter å jobbe med situasjonen:

1. Snakk om ansvarsfordelingen: Ta en ærlig prat med partneren din (hvis du har en) om hvordan ansvaret er fordelt. Å dele byrden av det tredje skiftet kan gjøre en stor forskjell.

2. Sett tydelige grenser: Det er lov å si nei, be om hjelp, eller delegere ansvar – også til barna selv, hvis de er gamle nok.

3. Legg inn tid til deg selv: Selv om det kan føles vanskelig, er det viktig å prioritere egen hvile og aktiviteter som gir deg energi.

4. Søk støtte: Finn fellesskap med andre som forstår rollen din, enten det er gjennom venner, en støttegruppe eller digitale nettverk.

La oss anerkjenne default-forelderen

Å være den som har barna er en rolle som krever konstant tilstedeværelse og ansvar. Det er en rolle som er full av kjærlighet, men også full av slitasje. Ved å snakke mer om dette og jobbe for en jevnere fordeling av både fysisk og mentalt arbeid, kan vi gjøre det lettere for alle å trives i foreldrerollen.

Så til alle default-foreldre der ute: Dere gjør en enorm jobb. Det er på tide at det blir sett, anerkjent – og, viktigst av alt, delt. ❤️