Når hjernen vil ha rutiner – og forandre dem hele tiden

Min hjerne (ADHD) trenger at det skjer nye ting, men den trenger samtidig forutsigbarhet. Tom Erik sin hjerne (Asperger) ønsker seg at det skal være ganske likt hver dag, og skal det være endringer så må jeg sette av tid til å snakke med han om det ca en uke i forveien. En uke i forveien koster meg mye, for da må jeg ligge ganske langt i forkant når det gjelder hva jeg har lyst til å gjøre en uke frem i tid. Og noen dager trenger jeg jo bare at det skjer noe som ikke er 100 % planlagt. I tillegg er tidsblindhet ganske vanlig for ADHD-hjerner, så det å ligge langt foran er nærmest unaturlig.

Men det er jo helt nødvendig likevel.

Så disse to hjernene lagde en ny hjernetype som er en kombinasjon av Asperger og ADHD. AuDHD heter den. Vårt eldste barn på 8 år. Nå er det ikke bare oss det er viktig å imøtekomme. Disse motstridene behovene eksisterer også i samme hjerne.

Så morgen og kveld hos oss ser rimelige like ut hver dag. Jo, morgen i helgene er litt annerledes, men ikke mye.

Det som er interessant med AuDHD hjernen til et barn som får lov til å stimme som den vil, er at vi kan se når den ikke trives. Eller hvis jeg skal bruke ordet som føles mest riktig for meg, så er det SLITER.

Vi kan se når den sliter.

Lage et "nivå 1" system

Så en av de tingene vi har gjort hjemme hos oss er at vi har et "nivå 1" system som alltid finnes. Det er minimumsrutiner, som vi også kan endre innholdet på litt. Det sitter i ryggmargen på oss voksne nå, ellers hadde det ikke fungert. For vi hadde glemt det hvis ikke.

Vi gjør det samme morgen og kveld til samme tid, men kanskje vi har noen små endringer innimellom. Middag er til samme tid, skjermtid er (som oftest) til samme tid, kanskje en tur etter middag, fast turonsdag men til forskjellige destinasjoner basert på formen med familiekontakt fra Home Start, samme henting og leveringsrutine, også er det innholdet som kan endre seg. Strukturen er de aller fleste dagene den samme, men aktiviteten eller innholdet kan endre seg.

Hvis dagene er helt like i lang tid, kjennes det dystert og deprimerende, for meg. Men sikkert for mange andre også. Jeg trenger å leke og tulle litt, finne på nye leker med barna, men jeg vet at når Tom Erik lager middag så har jeg tenkt på noe vi skal gjøre. I krise låner vi en lek vi har sett på Bluey episode 1 sesong 1, den magiske xylofonen, eller sinnamamma som prøver å få ungene til å legge seg, gjemsel eller politi og tyver. Det er repertoaret når det er krise og bevegelse er nødvendig.

DISCLAIMER: Jeg er ikke ekspert på barneoppdragelse, og ville aldri ha påstått det heller. Så dette er bare hva vi har valgt å gjøre for å tilpasse uken til de forskjellige hjernebehovene. Når det er sagt så har vi forventninger og grenser for barna. Så det stormer hos oss også, og det må vi tåle å stå i. Og det er tungt for nevrodivergente som stadig vekk blir overstimulert sanselig og har sterke følelser selv.

Vinkel: For AuDHD og andre som lever med motstridende behov. Behovet for rutiner og forutsigbarhet, samtidig som man stadig vil endre og forbedre systemene.

Det tredje skiftet: rutiner...

Vi har jo på flere tidspunkt hatt samtaler om de forskjellige rutinene. Rutiner kan være ganske usynlige, men for mitt hode må jeg lage kjøreplaner. For å strukturere rutinene, og for å formidle de videre til Tom Erik. Hvis jeg ikke gjør det så glemmer jeg de, og Tom Erik får de ikke med seg. Så en god regel for oss er å skrive ned alt; lage kjøreplaner for hverdag og helt, timeplan for bursdagsfeiringer, sette faste klokkeslett for når barna skal være i seng, når vi sier at det er morgen osv. Alt dette har vært skrevet ned på et tidspunkt. Ellers hadde det vært, POFF, ute av hodet...

Men det betyr også at dersom vi skal endre på disse rutinene så er det lettere og få felles klarhet i hva vi snakker om. Og vi tar det gjerne på ledermøtet eller ukesmøtet.

Ukesmøtet har vært kritisk for oss

Da ser vi som skal skje, vi har skrevet ned alt sammen, og vi kan krysskontrollere hva vi har blitt enige om, det gjelder spesielt meg for jeg glemmer det, også trenger vi ikke holde på alt i hjernen hele tiden. I tillegg er det fordelt på TO hjerner. Det også hjelper drastisk!

Så hvis jeg skal komme med en enkel anbefaling for et neurospicy hjem som har vært game changer for oss, så er det: start med ukesmøtet.

Har du noen tips du vil dele for andre neurospicy familier? Kommenter under eller send meg e-post.

Og hvis du vil bruke alt det vi bruker så finner du de her i Planleggingspakken og Samarbeidspakken.