Hva MÅ du gjøre hver dag i familieorganisasjonen din? Og hvordan VET du at du MÅ gjøre det?

Ofte, i møte med andre som synes at det tredje skiftet ikke gir mening og oppleves som selvpåførte krav, kommer det frem at de egentlig ikke har fått øye på hva dette begrepet rommer i praksis.

Ikke fordi de er uenige i at hverdagen kan være krevende – men fordi ansvaret det handler om ofte er usynlig for den som ikke bærer det.

Så la oss bryte det helt enkelt ned med to spørsmål:

Hva MÅ du gjøre hver dag i familieorganisasjonen din?

Og hvordan vet du at du MÅ gjøre det?

Når vi snakker om det tredje skiftet, er det viktig å være presise. Det handler ikke om alt som kunne vært fint å få til, eller alt man ønsker seg.

Rampenissen er NICE TO HAVE.

Å dra på Gran Canaria er NICE TO HAVE.

Begge deler innebærer planlegging, koordinering og ansvar – altså et tredje skift – men de er ikke nødvendige for at familieorganisasjonen skal fungere.

Problemet oppstår når det tredje skiftet omtales så overordnet at det ser ut som om det handler om alt ansvar, uavhengig av nødvendighet. Da er det mange som faller av.

Eller som konkluderer med noe annet: at dette bare er selvpåførte krav, og at løsningen derfor er å slutte å gjøre så mye, eller senke kravene.

Da blir det vanskelig å få forståelse for at noen faktisk er slitne – fordi det ser ut som belastningen er valgfri.

Derfor må vi zoome inn.

La oss se på det vi kaller DAGLIG DRIFT.

Daglig drift er ansvarsområder som må håndteres hver dag for at familieorganisasjonen skal gå rundt. Ikke perfekt. Ikke optimalt. Men fungerende.

Hva MÅ gjøres hver dag?

Her er en uferdig og generell liste over ting som må gjøres i mange familier, hver eneste dag:

• Minst én av oss må gå på jobb

• Små barn må hentes og leveres (de kan ikke gå alene)

• Små barn må skiftes bleier på

• Små barn må få hjelp til personlig hygiene

• Små barn må få pusset tennene

• Barn må komme seg på skolen

• Barn må ha med mat på skolen

• Middag må lages

• Det må være mat i kjøleskap og skap, innenfor et budsjett

• Barn må ha klær

• Vi må ha rene klær å ta på oss

• Vi må ha klær som beskytter mot kulde og regn

• Barn må følges opp i skolearbeid

• Regninger må betales

• Noen må være hjemme når barn som ikke kan ta vare på seg selv er syke

• Små barn må vaskes

• Voksne må stå i situasjoner som krever grensesetting

• Voksne må stå i situasjoner som krever regulering

• Noen må følge med på barnas helse

• Noen må følge med på beskjeder fra barnehage og skole

• Kjøkken og soner der det lages mat må holdes rene nok til å unngå smittefare

Kommenter gjerne for å fortsette listen.

Denne listen sier ikke noe om hvem som gjør hva. Kanskje du gjør alt alene. Kanskje dere deler. Kanskje partneren din gjør mye. Poenget er ikke utførelsen alene.

Poenget er det neste spørsmålet:

Hvordan vet du at dette MÅ gjøres?

Det er dette som er kjernen i det tredje skiftet.

For hvert punkt på lista finnes det noen som:

• følger med

• husker

• vurderer tidspunkt

• tar ansvar for konsekvensene hvis det ikke skjer

La oss forenkle helt, for å gjøre skillet tydelig:

Tenk deg at partneren din gjør alt på lista – men bare hvis du ber om det. De gjør det som blir sagt, men de vet ikke hva som må gjøres, når det må gjøres, eller hva som skjer hvis det ikke blir gjort.

Da har partneren din hovedsakelig det andre skiftet.

Og du sitter alene med det tredje skiftet.

Eller kanskje du gjør det meste selv, og ber om hjelp når det blir for mye. Partneren hjelper – men først når du ber om det. Ansvar og oversikt ligger fortsatt hos deg.

Samtidig kan det være områder hvor partneren faktisk har både ansvar og oversikt. For eksempel økonomi: regninger blir betalt i tide, uten påminnelser. Da ligger både det andre og det tredje skiftet der.

Poenget er dette:

Hvert ansvarsområde kan justeres i omfang og nivå. Men ansvaret for at daglig drift faktisk skjer, kan ikke forsvinne.

Å avfeie dette som selvpåførte krav er for enkelt.

Likeledes å si at problemet bare er for høye forventninger.

For dette er ikke pynt.

Det er ikke ekstra.

Det er det som gjør at familieorganisasjonen fungerer.

Som i en bedrift.

Og hva skjer egentlig i en bedrift hvor den daglige driften ikke blir gjort?