Hvem har ansvaret for digital kommunikasjon hjemme hos deg?

Vi har jobbet hardt for å digitalisere samfunnet, og på mange måter gjør det mange jobber enklere. Vi har en åpen kanal til alle de vi har et ansvar for å kommunisere med, eller ønsker å kommunisere med, 24 timer i døgnet. Der ligger også problemet.

Kommunikasjonen er uhåndgripelig

Jeg savner helt ærlig tiden hvor vi hadde en lekseplan, og beskjeder kom utelukkende på ark i sekken eller i posten. Det vokste jeg opp med, og det var mye mer oversiktlig. Det var håndgripelig. Jeg kunne ta på beskjeden, henge den på veggen, se den hver gang jeg gikk forbi den.

Nå er det istedenfor en rekke åpne faner i hjernen hele tiden, fylt opp av beskjeder fra de fleste stedene med medfølgende oppgaver. Det skal sies at det er lett å ta kontakt for meg, og det er deilig. Men det er også lett å ta kontakt med meg. For lett. Det er samtidig helt uhåndgripelig, med mindre jeg printer det ut....

Jeg liker samtidig oppdateringene...

Jeg digger menneskene som jobber rundt barna mine. De er flotte og gode i jobben sin. Jeg blir glad for alle beskjeder, og det kjennes godt å kunne vite hva som skjer med barna mine når jeg ikke ser de.

Samtidig er det overveldende mye.

Så jeg snakker ikke om kvaliteten på beskjedene, men kvantiteten. Totalen blir for stor. Pga tilgjengeligheten med nåtidens telefoner. Som egentlig er små laptoper... som fungerer som sentralbord.

Sentralbordansvarlig alene?

Heldigvis sitter ikke jeg på sentralbordet alene. Men det var en tid jeg gjorde det. Det var slitsomt, og jeg skjønte ikke hvor mye ambivalens og slitasje det egentlig gav.

For jeg ville jo ha informasjonen.

Også er det jo såklart sånn at jo flere barn som kommer inn i bildet, desto flere beskjeder og ting vi må huske på.

Så når jeg leser om ny forskning fra OsloMet, så blir jeg ikke så overrasket egentlig. Det er så bra at det tydeliggjøres, for da kjenner vi at vi er ikke alene om å oppleve denne digitale hverdagen som overveldende.

I dag har jeg sakset ut deres anbefalinger og lagt til noe tekst, som du sikkert raskt skjønner hva er. For vi er i grunn ganske enige om hva vi burde gjøre med å få ned den mentale byrden på den som sitter med mest. Det er rett og slett en byrde som kan gi en ganske stor konsekvens.

I følge OsloMet, tyder det på en sammenheng med mere stress.

Da kan du jo bare kjenne etter om det gjør det for deg.

Kan vi synliggjøre det usynlige?

For å redusere den mentale byrden mener Egeland at det er viktig å gjøre det tredje skiftet mer synlig. Hun foreslår tre konkrete øvelser som familier kan prøve:

1. Lag en liste over alt som gjøres i familien. ( ✅ Det har vi gjort: 140 ansvarsområder i f eks Startpakken pluss alle produkter om 140 ansvarsområder)
   Inkluder ikke bare daglige oppgaver som matlaging og henting, men også de mentale oppgavene som å bekymre seg for barns trivsel og følge opp aktiviteter. Hvem tar ansvar for hva? (✅ Jepp, bruk denne til å kartlegge. Vi har med det andre OG det tredje skiftet for hvert ansvarsområde.)

2. ✅ Kartlegg den digitale kommunikasjonen.
   Hvem følger med på meldinger fra barnehagen, klassen og fritidsaktivitetene? Hvem sørger for påmelding og organisering? (Dette har vi også gjort. Finn den under diskusjoner i Biblioteket for 140 ansvarsområder).

3. Tenk litt over om alle disse aktivitetene og oppgavene er like nødvendige – og hvorfor? Og hvorfor er det oftest mor som ender opp med dem? ( ✅ Dette har vi tenkt på i Biblioteket. Tenk over hva som er bra nok gjennomført. Det er eksempler der på hva vi mener. )

   Kilde: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/mors-usynlige-ekstravakt