Sommerferien er over: tilbake til hverdagen, men alltid noe som må endres

Ferien er over, og det er tilbake til hverdagen. Men akkurat etter sommerferien er det veldig spesielt. Det er ikke som andre ferier hvor vi fortsetter litt der vi slapp. Helt personlig syns jeg det er litt som å starte på nytt hver august, og sånn har jeg hatt det siden jeg var barn.

For den nye hverdagen består ofte av nye milepæler. Hva mener jeg med det?

Jo f eks.

• barnehagestart

• overgang småbarn- til storbarnavdeling

• skolestart og oppstart SFO

• nye klassetrinn og avslutning av SFO

• nye klassetrinn

• overgang ny skole f eks ungdomsskole og VGS

Hva kommer med disse nye milepælene?

Morgenrutiner, ettermiddagsrutiner og leggerutiner...

Vi må ofte endre på disse rutinene for å få til alt som må til. Er du som jeg var før, så tenker du ikke over at du gjør en kritisk jobb for familien. En veldig usynlig jobb, men den blir veldig synlig dersom du ikke gjør den.

Hjerne på overtid...

For her må du bruke planleggingshjernen din, altså en evne du har blant dine eksekutive funksjoner. Er du nevrodivergent, vet du hva jeg snakker om. For det er faktisk litt vanskeligere med flere av disse evnene dersom man har en annen hjernetype. (Vil du høre mer om dette? Kommenter under eller send epost så skal jeg skrive mer om det tredje skiftet og nevrodivergente hjerner.)

Navnelapper, utstyr og klær...

Med milepælene kommer det ofte også en del prepping. For vi må ha sekker, penaler, klær, sko, kanskje ungene har vokst i ferien, ja, du vet. Så må alt merkes og vi må ha navnelapper på alt. Ellers forsvinner det i dragsuget av klær og utstyr eller blir med feil unge hjem. Så her er det mange oppgaver å holde orden på, og arbeidsminnet tynes. Igjen, en eksekutiv funksjon.

Barnas behov står sentralt

For oss ser høsten sånn her ut: en fjerdeklassing som avslutter SFO-løpet, en som går i skolestarteravdeling i barnehagen, og en som begynner i barnehage for første gang. Det er tre som skal helt forskjellige ting. Heldigvis er de to yngste på samme sted. Det hjelper litt.

Lettere med bare ett barn?

Hadde vi bare hatt ett barn som skulle starte i barnehage for første gang så hadde det også vært en stor tenke og planleggingsjobb (synlig eller usynlig) for da hadde jo alt vært nytt. Så noen ting går det bare ikke an å planlegge for før man faktisk er der.

Også skal vi jobbe...

Så vi skal rekke å levere og hente alle sammen, få nok arbeidstimer, ikke ha det for stressende på morgenen, ha det hyggelig med middag, rekke lekser, ha litt lek og hygge før leggetid, og aller helst få til en smooth legging av tre barn i helt forskjellige aldre. 😅 Jeg blir svett av å tenke på det.

Derfor jobber hjernen på overtid for å finne ut av hvordan vi skal få det til uten at det blir for belastende for alle, men også meg. For hva skjer hvis jeg blir overbelastet? Det går jo ikke 😂

Men her er greia. Jeg er ikke den eneste som har det sånn her.

Det er mange hjerner i det ganske land som går rundt og tenker på det samme. Forsøker forberede til noe som kommer som er helt ukjent, delvis kjent eller ukjent men uansett, annerledes enn sånn det var før ferien.

Og med en allerede ganske sliten hjerne etter ferien, så er det ikke rart det er slitsomt.

Har jeg noen tips?

Det som funker i familien vår er at vi deler opp ansvaret basert på barn. Jeg tar eldstemann og Tom Erik tar de to yngste. Også har vi ukesmøte på søndager så vi vet hva som skal skje av avtaler og annet. Da vi bare hadde ett barn tok vi ansvaret for han annenhver dag for det funket med våre arbeidstider.

Det hjelper masse. Vi er to og vi tar tak i det sammen. Så er det likevel stress for oss begge, men sammen er det heldigvis ikke like ensomt.

Vi tar gjerne i mot flere tips. Har du noen tips du vil dele?