Det tredje skiftet er å administrere hverdagen; å koordinere barnets og foreldrenes aktiviteter, noe som innebærer både en praktisk, emosjonell, sosial og moralsk dimensjon. - Kristine Warhuus Smeby

Min versjon av dette? Har du en jobb hvor du bestemmer og prioriterer mye av dagen din selv, ja, den hjernevirksomheten tilsvarer den vi bruker i det tredje skiftet.

Det er hjernens ferdigheter som kalles eksekutive funksjoner vi bruker for å overholde det tredje skiftet. Og jobben vår. Bare at for de fleste, så er arbeidet i familien mye større og variert enn på jobben.

Så for å være helt klar; alle familier har et tredje skift. Det er alt ansvaret i familieorganisasjonen.

MEN

• alle ansvarsområder er ikke like viktige,

• alle ansvarsområder er ikke like krevende,

• det fins ansvarsområder som må følges opp daglig,

• det fins ansvarsområder som er sesongbaserte,

• og innenfor et gitt ansvarsområde kan vi både heve og senke kravene til hva som er bra nok gjennomført,

• de mest usynlige ansvarsområdene er kanskje usynlig for den som selv holder i ansvaret; rutiner, oppdragelse, grensesetting, samregulering, oppfølging av barns utvikling, forventninger og krav til barn,

• ansvarsområdene for barn som strever eller har spesielle behov og ansvarsområdene rundt aldrende foreldre, eller annet type pårørende ansvar kommer på toppen igjen,

Det er flere konsekvenser som kommer som følge av det skjevfordelte ansvaret.

• Ansvarsområdene som handler om selvivaretakelse sånn som egentid, mental helse, trening, være sosial, ha en hobby, kan fort bli nedprioritert for den som har mye av ansvaret i familien, som igjen vil kunne påvirke deres mentale helse.

• Ansvarsområdene som handler om å være par, være sosiale med andre som par, kvalitetstid sammen, datenight, intimitet kan bli vanskelig å ha "plass" til i hodet for den som har mye av ansvaret i familien, som igjen vil kunne påvirke relasjonen negativt i parforholdet.

• Den som har størst behov for endring i familieorganisasjonen er ofte den som forsøker ta ansvaret for å få til endring. Den andre forstår ikke hvorfor fordi de ikke ser det usynlige ansvaret. Det i seg selv er en endringsprosess som er slitsomt å ha ansvaret for.

Tre arbeidsskift for alle familier, og fire for flere familier

Når vi snakker om SKIFT så mener vi ordet arbeidsskift, altså er det et skift du skal jobbe i løpet av dagen. 

1. Det første skiftet er lønnet arbeid,

2. det andre skiftet er alt det praktiske (altså oppgavene) i hjemmet, 

3. og det tredje skiftet er ansvarsområdene (organiseringen og prosjektledelsen av alle oppgaver i hjemmet).

4. og vi legger til det fjerde skiftet, ettersom dette er økt ansvar som pårørende for noen. Dette ansvaret er i vekst særlig pga en aldrende befolkning.

Men la oss komme tilbake til det tredje skiftet. Som ofte blir beskyldt for å være selve problemet.

Det tredje skiftet er ikke problemet.

Problemet er at dette ansvaret statistisk sett er skjevt fordelt blant kvinner og menn. Hadde det ikke vært for denne skjevfordelingen, så hadde det trolig ikke vært behov for å gi dette ansvaret et eget navn.

For ansvaret "eies" oftest av kvinner, og det kan ha korttids- og langtidsskonsekvenser sånn som nødvendighet for nedsatt stillingsprosent, økende grad av sykemeldinger, miste muligheter i karrierelivet, eller faller helt ut av karrierelivet, lav eller ingen økonomisk selvstendighet og lavere pensjon.

Samlivsbrudd er også en konsekvens som kan komme. For den som har mest av ansvaret, kan det bli lettere å holde i ansvaret alene. Da slipper man å ha ansvaret for å få en annen til å gjøre oppgaver, altså manage en annen person. For å måte prosjektlede partner i å gjøre oppgaver, er mer krevende for eksekutive funksjoner. Da brukes nemlig flere av disse ferdighetene.

Forskningen bak begrepet

Kristine Warhuus Smeby har forsket på det tredje skiftet, og fordelingen av disse oppgavene med særlig fokus på småbarnsfamilier hvor begge parter er i fulltidsjobb og har en opplevelse av at de har fordelt arbeidet jevnt. Her er det mye motivasjon for å få til en jevn fordeling av arbeidsmengden, tenker vi. 

Funnene hennes? Det er sterkt kjønnet, så selvom det andre skiftet (de praktiske oppgavene) er fordelt ganske bra, så gjør fortsatt kvinnene mesteparten av det som faller innenfor det tredje skiftet. Det at de gjør det tredje skiftet gjør også at familiene fremstår som mer likestilte. Fordi de administrerer partner og partners oppgaver.

Likestilling?

Dette er en likestillingskamp i det store bildet, for dette skaper større problemer i samfunnet som ikke er så synlige per nå. Sannsynligvis er noen av ringevirkningene en overvekt av deltidsstillinger for å strekke til hjemme, sykemeldinger, utbrenthet, kronisk stress, og at man ikke tar lederstillinger og styreverv. 

Vi velger å tro at ingen par ønsker dette. Begge parter ønsker å gjøre noe med det. Begge parter er bare ikke trent opp til å se det samme.

De trenger rett og slett hjelp til å se den totale arbeidsmengden i familieorganisasjonen.

Denne ujevnheten kan finnes i alle slags par, således kan konsekvensene det også. Derfor snakker vi utelukkende om partnere, og ikke bare menn og kvinner. Eller kvinner og kvinner, eller menn og menn.

Fire skritt dere kan ta for å ta tak i skjevfordelingen 

1. Det første vi anbefaler en familieorganisasjon å gjøre er å kartlegge alt arbeidet. Dere ser trolig ikke det samme, og kanskje dere heller ikke ser hverandres totale arbeidsmengde. Da er det ikke mulig å se totalen heller.

2. Det neste vi anbefaler er å starte med ukesmøtet. Så får dere begge oversikt over hva som skal skje og hvem som skal gjøre hva.

3. Så anbefaler vi å starte med ledermøtet. Gå gjennom alle ansvarsområdene og bestem hvem som skal være prosjektleder. Bytt om, men husk også at det samme ansvarsområdet må kanskje ganges opp med antall barn. Her går dere også gjennom hva som er bra nok gjennomført. Innenfor deres kapasitet, er en viktig måte å tenke på dette på.

4. Så anbefaler vi å legge inn evalueringer. Ofte kan måten vi definerer ansvarsområdene på måtte revideres fordi de ikke funker i praksis som vi hadde tenkt.

Familieorganisasjonen er i rask endring

Pga barna er organisasjonen i rask endring. Men det er noen ting som skjer fast hvert år; ferier, høytider, og nye milepæler kommer ofte i august hvor barna begynner på nye "år". Da kommer det ofte endringer også sånn som hverdagsrutiner.

Tips for god organisasjonskultur

1. Feiling er bra. Vi må heve kompetansen vår når vi får nye ansvarsområder, og å feile er en viktig måte for hjernene våre å lære på.

2. Endring tar tid og det gjør vondt. Tenk på det som organisasjonsendring og snakk om det som et system som skal fikses.